Meetthefear

Jeg har gått til psykolog i 5 måneder nå, og det er først nå at de har kommet frem til diagnosen min. Det å få vite at man har en diagnose, og at den er langvarig, det er ikke akkurat det beste man opplever, men likevel så er det jo mye positivt med det. Nå vet jeg hva som har ødelagt meg i lang tid, og nå vet både jeg og psykologen hva vi må jobbe med, og hva vi kan gjøre, og kanskje må gjøre for at jeg skal bli frisk igjen. 

PTSD, Posttraumatisk stresslidelse er en alvorlig angslidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer, som f.eks angsten min. For meg så oppleves denne trusselen som overveldes i alle situasjoner hvor jeg kan mestre. Det jeg syns er skremmende, det er det at psykologene har kommet frem til at resultatet av psykologiske traumer, så er PTSD mer sjeldnere og mer varig enn det man vanligvis ser som akutte stressreaksjoner. Altså, jeg er redd for at jeg aldri vil bli kvitt den.. selvfølgelig vil jeg alltid bære den med meg, men jeg vill ikke føle at jeg har den som en sekk på ryggen hver dag, og at den blir tyngre og tyngre. Jeg vil at den skal bli lettere og lettere for hver dag, og at jeg skal heller ha den med meg, men ikke som en tung ryggsekk. Jeg vil heller ha den som en liten tanke i hodet mitt, og som en stor erfaring som jeg kan komme videre med, og hjelpe andre som lider av den samme lidelsen som meg. 

Symptomene for PTSD har jeg oppfattet som gjennopplevelser av det opprinnelige traumet, eller forsåvidt traumene, gjennom flashbacks, mareritt, angstanfall, redsel for sex og nærhet. Jeg har også hatt store søvnproblemer, sterkt sinne og hypervåkenhet. Jeg har også betydelige svekkelser i de sosiale, yrkesmessige og andre funksjonsmessige områder.. Jeg har alltid lurt på hvorfor jeg har slike plager, men nå, nå vet jeg jo det..  men jeg føler meg hele tiden som et missfoster pga jeg lider av noe. Jeg føler meg som et monster. Jeg leter ikke etter monsteret under sengen lenger, eller i skapet, for det er jo inni meg.. Og jeg er redd for at det aldri vil komme ut, og være ute for alltid. Jeg vil bli frisk, og leve normalt igjen.. 

Jeg har håpet om å bli frisk, er du villig til å håpe med meg, og håpe at jeg klarer å bli frisk ?

 Love <3